Mars har lenge fascinert menneskeheten som en av de mest jordlignende planetene i solsystemet. For å utforske den røde planeten har NASA og ESA sendt flere avanserte rovere, som Curiosity, Perseverance og tidligere Opportunity og Spirit. Disse robotene fungerer som små, selvstendige laboratorier på hjul, designet for å tåle ekstreme forhold og samtidig samle inn verdifull vitenskapelig informasjon. Men hvordan fungerer egentlig en marsrover fra innsiden?
Reklame
Energiforsyning: motoren bak oppdraget
For at roveren skal kunne kjøre, analysere prøver og sende data tilbake til jorden, kreves en stabil energikilde.
-
Solcellepaneler: Tidligere rovere som Spirit og Opportunity var drevet av solenergi. De foldbare panelene kunne produsere nok strøm på solrike dager, men var sårbare for støvstormer som blokkerte sollyset.
-
Kjernefysisk generator (RTG): Nyere rovere, som Curiosity og Perseverance, bruker en radioisotop-termoelektrisk generator. Denne omdanner varme fra nedbrytning av plutonium-238 til elektrisitet, noe som gir en stabil energiforsyning uavhengig av sollys.
Navigasjon og mobilitet
En rover må kunne bevege seg trygt i et ukjent landskap fullt av steiner, kratere og sanddyner.
-
Hjul og oppheng: De fleste rovere har seks hjul med et spesielt opphengssystem kalt rocker-bogie. Dette gjør at hvert hjul kan bevege seg uavhengig, slik at roveren kan klatre over hindringer nesten dobbelt så høye som hjuldiameteren.
-
Sensorer og kameraer: Rovern er utstyrt med 3D-kameraer, navigasjonskameraer (Navcams) og farekameraer (Hazcams). Disse gir ingeniørene på jorden et detaljert kart over terrenget og hjelper til med å planlegge trygge ruter.
-
Autonomi: På grunn av signalforsinkelsen mellom jorden og Mars (opptil 20 minutter én vei), kan roveren ikke styres i sanntid. Den har derfor programvare som lar den oppdage hindringer og justere kursen automatisk.
