Alderen på universet er et av de mest grunnleggende spørsmålene menneskeheten har forsøkt å svare på i årtusener. I dag kan forskere si med stor presisjon at universet er omtrent 13,8 milliarder år gammelt. Men hvordan har man kommet fram til dette tallet? Svaret ligger i en kombinasjon av flere metoder, observasjoner og beregninger som til sammen gir et helhetlig bilde.
Reklame
1. Big Bang og universets utvidelse
Den moderne forståelsen av universets opprinnelse bygger på teorien om Big Bang. Ifølge denne modellen begynte universet som et ekstremt varmt og tett punkt, og har siden den gang utvidet seg kontinuerlig.
Astronomer kan observere denne utvidelsen gjennom rødforskyvning. Lyset fra fjerne galakser blir strukket når de beveger seg bort fra oss, noe som gjør at det ser rødere ut enn normalt. Jo lenger unna en galakse befinner seg, desto raskere beveger den seg bort. Dette beskrives gjennom Hubbles lov.
Ved å måle hvor raskt universet utvider seg, kan forskerne regne bakover i tid og anslå når utvidelsen startet – altså tidspunktet for Big Bang. Dette gir en indikasjon på universets alder. Likevel er nøyaktigheten avhengig av verdien på Hubbles konstant, og nettopp denne verdien er fortsatt gjenstand for debatt.
2. Den kosmiske mikrobølgebakgrunnen
En av de viktigste kildene til kunnskap om universets alder er den kosmiske mikrobølgebakgrunnen (CMB). Dette er en svak stråling som fyller hele universet og fungerer som et slags ekko fra Big Bang.
CMB ble først oppdaget i 1965, og siden har satellitter som WMAP og Planck kartlagt den i detalj. Målingene av CMB har gitt ekstremt presise data om universets sammensetning, tetthet og utvikling.
Ved å analysere variasjonene i denne strålingen kan forskere fastslå universets alder. Resultatene fra Planck-oppdraget har gitt den mest nøyaktige beregningen hittil: 13,8 milliarder år.
3. De eldste stjernene og stjernehoper
En annen metode er å studere de eldste stjernene i universet, særlig de som finnes i kulehoper. Disse samlingene består av hundretusener av svært gamle stjerner. Ved å undersøke deres kjemiske sammensetning og utviklingsstadier kan forskere anslå hvor gamle de er.
De eldste kjente stjernene er rundt 13 milliarder år gamle. Det betyr at universet må være eldre enn disse, noe som stemmer godt med andre beregningsmetoder.
4. Radioaktiv datering
Radioaktivt forfall gir også viktige ledetråder. Grunnstoffer som uran og thorium brytes ned svært langsomt. Ved å måle forholdet mellom ulike isotoper i gamle stjerner kan forskere beregne hvor lang tid som har gått siden de ble dannet.
