I universets uendelige vidder finnes det fenomener som utfordrer selv de mest avanserte teoriene innen moderne fysikk. To av de mest gåtefulle og fascinerende begrepene er mørk materie og mørk energi. Disse utgjør til sammen rundt 95 prosent av hele kosmos, men forblir nesten helt usynlige for oss. Bare omtrent 5 prosent av universet består av vanlig materie – alt vi kan se, røre og måle direkte. Resten er skjult i et slør av ukjent natur.
Reklame
Hva er mørk materie?
Mørk materie ble først foreslått på 1930-tallet av astronomen Fritz Zwicky. Han observerte galaksehoper og oppdaget at stjernene beveget seg raskere enn det tyngdekraften fra den synlige massen kunne forklare. Det måtte finnes en usynlig masse som holdt galaksene sammen – denne kalte han dunkel materie.
Senere, på 1970-tallet, bekreftet Vera Rubin fenomenet ved å studere rotasjonshastigheten til stjerner i spiralgalakser. Hun viste at stjerner i ytterkantene av galaksene beveget seg altfor raskt til å kunne holdes på plass av bare den synlige materien. Dermed ble ideen om mørk materie styrket.
Mørk materie sender ikke ut lys, absorberer det ikke og reflekterer det heller ikke. Den kan derfor ikke observeres direkte med teleskoper. Likevel kjenner vi dens tilstedeværelse gjennom gravitasjonseffektene den har på galakser, galaksehoper og selve universets struktur.
Mulige forklaringer på mørk materie
Forskere har foreslått ulike kandidater for hva mørk materie kan bestå av:
-
WIMPs (Weakly Interacting Massive Particles): Hypotetiske partikler som nesten ikke interagerer med vanlig materie.
-
Axioner: Ekstremt lette partikler som kan fylle universet som en slags kosmisk bakgrunn.
-
Sterile nøytrinoer: En ukjent type nøytrino som kan ha masse og oppføre seg på en måte som gir mørk materie-egenskaper.
