Få fenomener i universet vekker så mye fascinasjon, frykt og spekulasjon som svarte hull. Disse mystiske objektene er usynlige, men deres enorme gravitasjonskraft påvirker alt i nærheten – til og med lys. I populærkulturen fremstilles de ofte som kosmiske støvsugere som sluker alt i sin vei. Men hvor mye av dette er myte, og hva sier vitenskapen egentlig?
Reklame
Myte 1: Svarte hull «suger inn» alt
En av de mest utbredte misforståelsene er at svarte hull trekker til seg alt i universet som en gigantisk støvsuger. I virkeligheten fungerer de på samme måte som andre massive objekter – forskjellen er at de er ekstremt kompakte. Hvis solen plutselig ble erstattet av et svart hull med samme masse, ville planetene fortsette å gå i bane omtrent som før. Det er bare hvis man kommer for nær det såkalte hendelseshorisonten at det ikke finnes noen vei tilbake.
Myte 2: Svarte hull er «portaler» til andre univers
I science fiction beskrives svarte hull ofte som innganger til parallelle univers eller snarveier gjennom tid og rom. Denne ideen er delvis inspirert av teorier om ormehull, hypotetiske tunneler i rom-tiden. Men hittil finnes det ingen eksperimentelle bevis for at svarte hull kan fungere slik. De er først og fremst sluttstadiet for massive stjerner, ikke magiske portaler.
Myte 3: Ingenting slipper ut fra et svart hull
Det stemmer at ingenting kan unnslippe fra innsiden av hendelseshorisonten, men forskeren Stephen Hawking viste at svarte hull kan avgi stråling – det som kalles Hawking-stråling. Denne prosessen gjør at svarte hull langsomt mister masse og til slutt kan fordampe fullstendig. Dette er et fascinerende vitenskapelig faktum som skiller seg fra myten om at de er evige.
Myte 4: Svarte hull er sjeldne
Mange tror at svarte hull er unike og ekstremt sjeldne. I virkeligheten finnes de i enorme mengder. Nesten alle store galakser, inkludert vår egen Melkevei, har et supermassivt svart hull i sentrum. I tillegg finnes det millioner av mindre svarte hull som dannes når massive stjerner kollapser. De er usynlige, men deres gravitasjonelle effekt kan observeres.
