Disse beregningene peker også mot en alder på rundt 13–14 milliarder år, noe som stemmer med andre observasjoner.
Reklame
5. Når metodene møtes
Det mest overbevisende med disse metodene er at de gir samsvarende resultater. Uansett om man ser på universets utvidelse, analyserer CMB, daterer gamle stjerner eller bruker radioaktive isotoper, lander man på omtrent samme tall.
At flere uavhengige metoder peker i samme retning gir stor vitenskapelig sikkerhet. Det er nettopp derfor forskere i dag kan si med høy grad av trygghet at universet er 13,8 milliarder år gammelt.
6. Uavklarte spørsmål
Selv om vi har kommet langt, er ikke alt avklart. Den største utfordringen ligger i målingen av Hubbles konstant. Noen metoder gir litt høyere verdier, andre litt lavere. Denne uoverensstemmelsen kan bety at dagens kosmologiske modeller må justeres, eller at vi ennå ikke har oppdaget all den fysiske kunnskapen som trengs.
I tillegg er mørk materie og mørk energi fortsatt gåter. Disse utgjør hele 95 % av universets innhold, men vi vet nesten ingenting om hva de egentlig er. Når vi får bedre svar på disse spørsmålene, kan det endre forståelsen vår av universets historie og kanskje til og med justere aldersberegningen.
Konklusjon
Alderen på universet er ikke et enkelt tall hentet fra én observasjon, men resultatet av mange uavhengige beregninger. Gjennom studier av universets utvidelse, den kosmiske mikrobølgebakgrunnen, gamle stjerner og radioaktivt forfall har forskere kommet fram til en felles konklusjon.
I dag er det bred enighet om at universet er omtrent 13,8 milliarder år gammelt. Men med nye oppdagelser, mer presise målinger og bedre forståelse av mørk materie og mørk energi, kan fremtidige generasjoner få et enda klarere bilde av universets virkelige alder.
